Galleriåpning

Da har jeg åpnet et lite uoffisielt atelier/galleri. Vår lille hvite overnattingsstue/lekestue nede i hagen er blitt hvit innvendig. Den er ca 3x3 m, altså ikke særlig stor, med hvite vegger og tak. De første bildene som har fått plass er bilder med tema kvinner/jenter. Det er 7 av de samme som jeg allerede har presentert her i bloggen, så det er ingen nyheter. Den offisielle åpninga foregikk på 40 års dagen min forrige helg, med 50 gjester tilstede. Håvard Hovig sang "Som en Duva" av Wiehe og Alexandersen.

Og Ragnhild Omli sa noen bevandrede ord om bilder og min "karrière" som billedskaper. Det var blitt lånt hjem et bilde av en gjesteutstiller, Olaf Andersen, min tidligere lærer på kunstlinja Verdal. Det er et aktbilde han har malt for 20 år siden som heter "Gunn", og om noen er interessert i å kjøpe dette bildet koster det 37000 kr. Det blir hengende i galleriet utover sommeren.

ATHEN

Ferieturen er snart over og dette blir det siste reiseinnlegget for denne gang, vi hr vært på tur i tre uker, vi har vært på 3 fine øyer, Serifos,Sifnos og Paros, og nåskal vi ha de siste to nettene og noen dager i Athen.

Her i Athen er det varmt. Den eneste plassen vi kan avkjøle oss er i resepsjonen  på hotellet. Vi starter første morgenen med brask og bram kl 7, da vekkerklokka ringer. Kakaoen falt i smak med egg og bacon. Etterpå dro vi til gudene på Akropolishøyden. Tanken var å være tidlig ute, før den voldsomme varmen og før busslastene med turister. Det greide vi, men vi trodde vi kunne kjøpe oss vann der oppe, det kunne vi ikke, så til alle som skal gjøre samme tur, ta med masse drikke. Templene på Akropolishøyden er de flotteste som finnes, de er majestetiske og vakre.

 Fargen på marmoren og fargen på de golde omgivelsene går sammen, på samme måte som treenighet-templet, som er det lille templet med de høye flotte damene som søyler på det ene. Akropolis er viet Athene, og statuen av henne har en gang for lenge siden ruvet i Artemon tempelet, den er borte nå. men tanken på den er fantastisk. Vi ble der oppe et par timer, da var det blitt veldig varmt og busslastene med turister begynte å strømme på. Etter Akropolis går vi rundt omkring i Plaka, kikker innom masse butikker og kjøper statuer av gudene(Athene og Artemis). Vi spiser lunsj og drar innom hotellet og hviler oss, og er nå klare for å gå ut i varmen igjen.
Vi fortsetter å utforske Athen de neste dagene, en fantastisk by, full av markeder og rare gater. Det er opp mot 40 grader siste dagen vi er her, en temperatur som nok ikke er laget for oss nordboere, men allikevel er det det deilig å komme ut av en butikk eller en taverna med klimaanlegg, og kjenne veggen av varme som slår imot oss. Det liker vi!!

PAROS DE SISTE DAGENE

Så er vi på tur igjen, har leid bil og skal se oss om også på denne øya. Første stopp er Naousa, en hyggelig fiskelandsby bare 10 km fra vår by. Her er det tavernaer helt ned til sjøkanten, det blåser friskt og sjøen slår inn mot stolrekkene. Det er trange gater med koselige kafeer og butikker. Om vi skal til Paros igjen tror jeg vi velger Naousa som base, det er mange hoteller her og vi ser også mange som leier ut private rom og studioer.

Etter Nauosa kjører vi til Pisa Livadi og bader, dette er en veldig liten fiskelandsby med noen få tavernaer langs havna og ei strand som starter ved den første tavernaen. Vi svømmer sammen med fiskebåtene og spiser en forblåst lunsj før vi kjører videre ut på dagen.

Neste stopp er Lefkedes, en gammel liten landsby oppe mot fjellene. Den har en byzantinsk kjerne med gamle hus, veldig koselig, men varmt og ikke noe hav å bade i i nærheten.

Etter denne dagen med biltur er vi ved vår egen strand og by den siste dagen før avreise Athen.

PAROS DE FØRSTE DAGENE

Parikia, som er havnebyen på Paros, er som sagt en ganske travel by. Men en hyggelig tid på dagen er rusleturen hver morgen for å handle brød, melk og egg til frokost. Da er ikke byen kommet i gang ennå og gatene er ganske så tomme. Vi handler på det lokale supermarkedet, hos Stella. Det er en lang tarm av en butikk, og lukten blir desto merkeligere dess lengre inn i butikken vi kommer. Lengst inne er kjøledisken der vi får kjøpt oss en slice ost og noen egg i en papirpose. Der finner vi også luktens opphav, oster som ligger i varmen oppe på disken, de er brune og lukter mye. Og så er det tønnene med paprika, løk og tomater som ligger i en lake og har en ubestemmelige lysgrå-brun farge, og med små dyr som piler og gjemmer seg når vi kommer. Vinen står i tønner og vi kan ta med det vi trenger på gamle brusflasker. Men ved siden av alt dette står også sjokopopsen, nå på slutten har vi endelig gått med på en pakke, slik at ungene skal få noe annet enn brødmat til frokost. Supermarkedet vårt har også et lite utvalg av ferske brød fra et bakeri som ligger mellom Lefkes og Naoussa, disse er veldig gode, og utvalget varierer noe fra dag til dag. Vekslepenger har de derimot lite av, så det er like vanskelig hver dag når vi kommer og ikke har småpenger igjen.

En av disse dagene tar vi båt fra havna ut til Antiparos, den bruker 30 minutter og vi får sett litt av kysten. Antiparos by er en liten, veldig koselig by, med gågate som strekker seg fra havna og innover, istedenfor langs havna. Dette gjør den varm og vi flykter ganske snart ut til badestranda, dette er den første stranda vi er på der vi ligger tett i tett med alle de andre, vi har vært vant til å ha mye plass rundt oss på de andre øyene vi har vært, også i Parikia(Paros). Noe annet vi også kjapt oppdager er at her er alle de norske turistene, så langt har vi møtt svært få nordmenn og det skjønner vi jo nå. Det er nesten som en liten getto med norske og svenske turister får vi vite senere. Vi tar oss kjapt sammen i forhold til hva vi snakker om, særlig etter at en av ungene høyt forteller meg at ”der ligger det ei dame som har litt for stor bikinioverdel, slik som deg mamma!” Vi rusler tilbake til sentrum og finner opptil flere fine små butikker, og kafeer, vi spiser yoghurt med honning og drikker milk-shake og øl. Utpå ettermiddagen tar vi båten tilbake til Paros.   

Så har vi en sole og slappe av dag igjen, vi er på stranda før lunsj, men går sjelden tilbake etter lunsj. Alle sammen begynner vi å bli brune nok, og en blir kalt omvendt vaskebjørn, pga de hvite ringene rundt øynene etter solbrillene!!

PAROS

Og der sto de, på kaia da båten kom inn, alle gubbene som hadde studios eller rom til leie. Vi så på hverandre og tenkte at her er det bare å velge en, uten helt å ane hvor vi kommer i forhold til havna og gamlebyen. Det ble et studio 600 m fra sentrum, på strandpromenaden, ved den første lille stranden. Supert, her blir vi den siste uka tror vi.
Dagen etter starter vi på stranden, før vi går til den gamle sentrumen i lunsjtiden og spiser lunsj. Etterpå går vi rundt i de trange gatene, noe ihvertfall jeg har gledet meg til. Det blir greit for de minste også når de oppdager alle de små butikkene som finnes med et vrimmel av souvernirer.

Paros havneby er helt annerledes enn de andre to havnebyene vi har vært i, den er større, med masse biler, mennesker, lyder og støy, særlig for oss som kommer fra de mindre øyene. Vi blir nærmest litt paralysert av alt rundt oss, og vi trenger noen dager på å venne oss til et annet liv. Alt er liksom litt større, tavernaene og butikkene har stort sett mer areal. Vi kommer nok til å ta oss noen turer ut fra byen og til mindre steder tenker jeg. Det går båt til Antiparos, som er den lille naboøya, og sikkert busser til Lefkes, en liten fjellandsby, og til Anoussa, som er en annen liten kystby med trange gater. Det er de vi er spesielt på utkikk etter. Ellers er det fint å bade her, lang-grunt med finkornet sand og varmt vann.

Her sitter jeg utenfor vårt nye studio og lager en liten aquarelle-skisse fra gamlebyen. 

SIFNOS DE SISTE DAGENE

Den siste dagen her ute på landsbygda på Sifnos tilbringer vi med bading, lufta står stille og det er bare å hoppe uti med hyppige mellomrom. På ettermiddagen går vi stien langs klippene ut til ”The monastry of Chryssopigi”. Kirken på klippen, som har et ikon som er øyas beskytter. Vi har sett lys derfra hver kveld nå, lys fra bryllup, dette er en kirke som mange reiser til for å gifte seg. Fra Faros går vi på en av disse fantastisk oppmurte stie
ne med innlagte steinheller, forbi to andre små kapeller før vi kommer til en badebukt med to tavernaer, derfra går veien videre opp til kirka, jeg får litt følelse av kirken fra ”mamma mia” filmen. Den ser stor ut fra utsiden, men det er et lite kirkerom, med de tradisjonelle maleriene, ikonene, stolene langs veggene, alteret og lukten av lys og røkelse.

Dagen etter skal vi dra herfra, vi har sittet mye sammen med eierne av stedet, så det blir kyss og klapp og utveksling av adresser. Dette paret bor i Athen hele vinteren, hun er fransklærer og han ingeniør. Så er de på Sifnos og driver studioene de 3 sommer månedene hun som lærer har ferie. Det er hun som eier stedet og har fått det bygd opp, om noen er interessert er adr: www.fassolou-studios.gr eller e-mail: info@fassolou-studios.gr

Vi tar taxi inn til Kameron, og tilbringer dagen der, Kameron er veldig hyggelig, passe stor og med mye trafikk gjennom sentrum. Det er ei langgrunn sandstrand her, helt inn i tavernaene, som gjør at vannet er lunket.

Kl 6 går båten vår herfra, den går innom Serifos og videre til Paros og Syros. Vi skal være fremme i Paros kl 9, og vet at da er det blitt mørkt, vi er som vanlig spente på hvor vi skal sove i natt.    

SIFNOS DAG 3

Den 3. dagen her på Sifnos feirer vi en 54 åring, med å ta imot tilbudet om å leie eiernes private lille bil, og se deler av øya. Mannen i huset har mange tanker om hvor vi bør dra først og sist, vi sier ”yes, yes” og tenker at så gjør vi som vi vil. Første stopp er hovedbyen Appolonia, den nås etter at sjåføren har snirklet seg forsiktig frem i 40 km, etter store protester og mye mobbing fra baksetet. Veiene er smale, svingete og plutselig er deler borte! Appolonia har en veldig hyggelig sentrum, som heter ”square”, her finner vi noen koselige butikker og tenåringen vår får kjøpt seg både sko og kjole. Dermed stråler hun resten av dagen!

Neste stopp er på den andre siden av øya, i den lille badebyen Vathi, den ligner litt på vår Faros, bare litt større, vi bader, sitter på en taverna og får i oss noe drikke og vi besøker den lille kirken og tenner lys for å minnes våre døde. Øya har 365 kirker og kapeller, en for hver familie, og de er virkelig spredt overalt. Når vi kjører dalene opp og ned er de å se samme hvor vi lar blikket falle, fra helt i bunnen av dalene til toppene av fjellene. De er oftest veldig små, men alle er vist utstyrt med sine gullforgylte helgenbilder, tepper og malerier med motiver fra gammeltestamentet, i og med at dette er et gresk-ortodoks kirkesamfunn. Veldig fascinerende

Nå kjører vi til Kamares, som er havnebyen, her er det flere keramikkverksteder med utsalg av øyas typiske keramikk, det er spesielt en pottetype som går igjen her, og den er ofte plassert på taket av husene, som pynt tror vi, i brun terrakotta, eller malt hvit/blå. Vi spiser på en taverna mot sjøen, i denne hyggelige byen. I dag prøver vi kokt geite –killing i tomat saus, kjøttet er mørt og retten er kjempegod.

Siste stopp i dag er Kastro, en liten landsby på en klippe, øverst er borgen fra ca 500 f.kr. Det er noen kafeer på vei opp, men ellers virker det å være lite folk som bor her, det er trange gater, med små tuneller, koselige hvite hus og den gamle muren på toppen.

SIFNOS DAG 2

Nå må vi opp noe tidligere da markedet har brød fra morgenen av og det gjerne er tomt rundt halv ni! I dag skal vi være i vårt lille nærområde, ungene skal leke og bade med sine nye svenske turvenner, og vi voksne skal innta dette nye greske paradiset vi har funnet. Faros har sin ene butikk og 5 tavernaer. Det er en svært liten, men meget hyggelig sentrum, med små hus, fiskebåter, og 3 badestrender på rekke og rad. Badestrendene er ikke akkurat fulle, vi har masse plass, og de fleste rundt oss er familier herfra. Vannet er hærlig og vi beveger oss mellom studioet og strendene hele dagen, vi velger strand ut fra om vi vil svømme, om noen vil hoppe fra kaia i sentrum, om vi voksne skal svømme, sole oss eller sitte på en taverna under noen trær og bare se på. Vanskelige valg å ta!

 I løpet av dagen får vi mulighet til å sitte på med eieren til øyas sentrum P . Sentrum er midt på øya og ganske stort, husene ligger i tre terrasser i åssidene rundt, selve hovedgata er travel med biler som passerer og med butikker, banker, apoteker og et veldig koselig og innholdsrikt bakeri. Vi kjøper et nytt saftig, rundt brød og noen småkaker, og tenker at i morgen skal vi leie bilen til eierne av studioet og returnere med ungene og kjøpe oss terter med bær og krem, for det er det ei som ønsker seg. På vei tilbake passere vi et arbeidslag som jobber med veien, traktoren fremst ser ut som tatt ut av ”byggmester Bob” , bitteliten, gul og med skope, føreren ser oss ikke og setter skopa mot bilen. Det hele går selvfølgelig bra, men vår sjåfør er i harnisk og kjefter i vilden sky ut av vinduet, enden på visa er egentlig ganske morsom, da vi ser oss bak kommer traktoren mot bilen i full fart og vi må bare kaste oss i kjøringa for å komme unna. En ganske annen folkesjel enn vi er vant med.      

SIFNOS

Båtturen tar som sagt 45 minutter, jeg skriver på avslutningen om Serifos, og alle er spente på en ny øy. Ikke minst spørsmålet om vi finner oss noe sted å bo, ungene lurer og vi blir enige om at alt bruker å ordne seg! Vi står stimlet sammen i lasterommet og kikker ut når porten senkes foran oss, det er grekere, svensker, dansker og noen nordmenn rundt oss. Vi kommer inn til havnebyen, Cameros, som er en liten landsby full av små hvite hus ned mot sjøen.

 Når si ser en mann som holder et skilt med studios på, går vi bort og spør.  På denne måten havner vi her, vi er blitt kjørt i to små biler rett over øya, to for å få plass til oss og sekkene. Vi er blitt tilbudt et studio i en liten landsby, ”Yes, it`s a very nice village, norwegians and swedish people prefer this beautiful place” Vi passerer små landsbyer og vi gjør en stopp ved et supermarked, da vår nye vert tydeligvis synes vi bør handle det meste av det vi trenger der, da Faros som vi er på vei til, bare har et marked, og det har dårlig utvalg og er dyrt! Vi kommer frem til sjøen og studioet, det ligger i landlige omgivelser, vi lukter frau, det er geiter og sauer rundt omkring, og en hane som galer, og det er kapeller på de fleste fjelltoppene. Sifnos er grønnere enn Serifos, og den lukter lavendel, det er lilla lavendelbusker overalt. Studioene er kjempefine, det er palmer og trær, overbygde terrasser, bar og resepsjon.  Det er sikkert 10 studioer her, og det er vakkert og rolig. Vi er alle overveldet over det fine rommet vi får, det er sjeldent vi sover så bra, og i morgen skal vi en etasje ned til et større studio med to soverom og to bad, kjøkkenkrok og selvfølgelig egen terrasse. Det er to svenske familier her med noen unger i ca samme alder som mine,og ungene finner raskt tonen og er sammen resten av dagen.

Øyhopping i Hellas, 3 uker, 3øyer: Serifos, Sifnos, Paros.

Skolene er akkurat vunnet å bli ferdige når vi setter oss i bilen og kjører fra Namsos til Gardemoen for å sette oss på fly til Athen, via Amsterdam. Vel ankommet  Athen flyplass tar vi taxi til Pireus og finner hotellet vi har bestilt, vi trenger en natt i Pireus da båtene drar ut tidligere enn vi kom oss dit. Tidlig neste morgen er vi oppe og med sekkene på to voksne og to barnerygger finner vi båten og legger ut mot vårt første mål, som er øya Serifos i de vestlige Kykladene. Hærlig å sitte på dekk å sole seg utover dagen, vi leser, sover litt og spiller spill. Turen tar 4,5 timer med denne vanlige ”slow” båten/ferja.

Den er  full av folk, der de fleste skal til Serifos, viser det seg. Vi er spente på om vi finner noen plass å bo i Livadi. Når vi kommer mot land ser vi at alt stemmer, omgivelsene er slik som begge reisebøkene våre har prøvd å vise oss.  Livadi er en liten landsby nede mot sjøen med noen få små hoteller og ca 15 tavernaer/kafeer. Og oppover fjellsiden klatrer Chora, som er en fjellandsby, med hvite små hus tett i tett, og flere kapeller med blå tak. Alle husene lyser hvite mot den lysebrune bakgrunnen, det er lite vegetasjon på denne vulkanske øya, og Chora avsluttes mot himmelen med et kapell.

Vi lemper sekkene på ryggen og begynner å gå, og ganske snart ser vi hus der det står ”rooms to rent”, her er det bare å følge trappene opp og spørre. På andre forsøk får vi napp, vi kan få leie et rom med tre senger som settes sammen til en stor, med bad og heldigvis et kjøleskap. Vertskapet er et eldre par, huset er stort og Hellas-hvitt med blå dører og vinduer. Det viser seg å ligge på en liten høyde med trapper ned mot Livadi på den ene siden og på den andre en sti ned til ei fantastisk badestrand. Vi har flere terrasser til rådighet, sammen med eierne og med de andre gjestene. På grunn av streiken forsvinner alle svenskene som bor på rommene under oss, de er avhengige av å komme seg til Athen før den siste båten så definitivt går. Så i praksis ender vi opp med et uteareal på 40 m2 helt alene, vi flytter litt rundt og prøver oss frem for å finne skyggefulle steder til måltidene våre.

Nå roer vi ned, dagene går over i feriemodus. Ungene sover lengre enn oss voksne, vi tar en tur ned til bakeriet, frukt og supermarkedet hver morgen og handler det vi trenger til frokost. Ungene har gledet seg lenge til Middelhavsmelk, den er søtere enn vår melk og bedre. Så tar vi en strandtur, sjøen er varm så det er bare å kaste seg uti og legge på svøm. Lunsjen spiser vi på egne terrasser med brød, paier og salat. Mythos er det foretrukne ølet og retsina er hvitvinen jeg har gledet meg til siden turen ble bestilt. Jeg begynner på den 5. dagen å male noen aquareller, og ungene følger kjapt etter. Aquarell er ikke min mest foretrukne arbeidsform, men den er fin i slike omgivelser, så jeg tvinger meg selv til å lage flere skisser.

Etter lunsj tar vi nok en strandtur, vi besøker vår stamtaverna, der vi har blitt kjent med en svensk lærer som opprinnelig er gresk, men som har bodd og jobbet i Stockholm i 30 år. Han reiser til denne øya og bor her 3-4 uker hver sommer, han er venn av familien med tavernaen og drikker vin og snakker hele dagen. Han jobber med barn med ADHD og andre diagnoser i den svenske skolen, som han sier, og er som en ekstra far for servitøren som har vært her siden 16 års alderen og som nå er 36 ”Han er som mina elever, der hemma i Sverige, och det bruker jag och fortelja honnom”. Servitøren vår kommer med Mythos og potetgull, han snakker lite engelsk, og sier på gresk til barna at potetgull erbare til øl, når de har spist opp kommer han med mer. Selv bestiller jeg et glass med hvitvin og det andre er oftest på huset, ungene oppdager ganske snart den gode milkshaken!

Ungene springer så hjem og begynner å dusje av seg dagens salt, og vi sitter en stund til og nyter å være på en rolig og trygg øy. Så går vi ned til Livadi, finner oss en strandtaverna og spiser middag.

Og slik går dagene. Det er ferjestreik i Hellas, på grunn av den økonomiske krisa, så vi bare roer ned og blir på Serifos.

Vi tar også bussen opp til Chora, denne fjellandsbyen skal være en av de fineste på de greske øyer, og det er den, den er helt fantastisk. Her snorer de trange gatene seg mellom de små hvite husene. Det er trangt, gatesteinene er malt hvite, vi følger dem oppover og oppover. Det eneste fremkomstmiddelet som kan brukes til å frakte byggematerialer, er esler, og de er det flere av. De går opp og ned, og innimellom må guttene som leier dem dytte for å få dem opp.

Vi når etter hvert opp til kapellet på toppen, og kan se utover øya i flere retninger, ned til havna og Livadi og bortover fjellene og dalene. Det er noe grønnere i enkelte daler, men stort sett er øya ganske lysebrun og steinete. Vi får tanker om at å bli gammel her oppe nok er ganske strevsomt, vi ser gamle mennesker som beveger seg møysommelig rundt med stav, det beste er nok å få sitte i ro å beskue turistene som går forbi og fotograferer husene deres. Det kan på veldig blåsige dager være strevsomt å være her oppe, fortalte svensken oss. Det kan vi lett se for oss, da de første dagene våre på Serifos var ilagt vind opp mot liten kuling i Norge, forskjellen var at den greske vinden var varmere enn vi er vant til i Trøndelag.  Men ulingen og vindkastene ville nok kjentes godt oppe i Chora. Det er flere koselige tavernaer i landsbyen, ikke alle har åpnet ennå da turistsesongen ikke er helt i gang så tidlig, det er i det hele tatt få turister sammen med oss på øya, men det blir nok snart flere. Opp og ned fra Chora kan en ta buss eller gå stien, veien er 5 km og stien er ca 2,5 km.

Streiken er over, vi har vært her i 7 dager og skal nå videre til naboøya Sifnos. Vi betaler for oss med 50 euro natta, og tar farvel med våre hyggelige utleiere og ikke minst hunden deres! Han har jeg glemt å fortelle om, det er en boxer med stump hale. Han har røde øyne og rød kjeft som er litt vrengt utover, han er uten å si noe mer om det, like stygg i begge ender, men han er snill og rolig. Han liker seg best på rommet vårt, og der er han hver gang ungene har vært alene en stund! Koselig, og VI har blitt så glad i han, han er i hvert fall fotografert og tatt med hjem i bilder og tanker. Vi vinker adjø og går ned mot båten som bringer oss til Sifnos på 45 minutter.