Skolene er akkurat vunnet å bli ferdige når vi setter oss i bilen og kjører fra Namsos til Gardemoen for å sette oss på fly til Athen, via Amsterdam. Vel ankommet
Athen flyplass tar vi taxi til Pireus og finner hotellet vi har bestilt, vi trenger en natt i Pireus da båtene drar ut tidligere enn vi kom oss dit. Tidlig neste morgen er vi oppe og med sekkene på to voksne og to barnerygger finner vi båten og legger ut mot vårt første mål, som er øya Serifos i de vestlige Kykladene. Hærlig å sitte på dekk å sole seg utover dagen, vi leser, sover litt og spiller spill. Turen tar 4,5 timer med denne vanlige ”slow” båten/ferja.
Den er
full av folk, der de fleste skal til Serifos, viser det seg. Vi er spente på om vi finner noen plass å bo i Livadi. Når vi kommer mot land ser vi at alt stemmer, omgivelsene er slik som begge reisebøkene våre har prøvd å vise oss.
Livadi er en liten landsby nede mot sjøen med noen få små hoteller og ca 15 tavernaer/kafeer. Og oppover fjellsiden klatrer Chora, som er en fjellandsby, med hvite små hus tett i tett, og flere kapeller med blå tak. Alle husene lyser hvite mot den lysebrune bakgrunnen, det er lite vegetasjon på denne vulkanske øya, og Chora avsluttes mot himmelen med et kapell.
Vi lemper sekkene på ryggen og begynner å gå, og ganske snart ser vi hus der det står ”rooms to rent”, her er det bare å følge trappene opp og spørre. På andre forsøk får vi napp, vi kan få leie et rom med tre senger som settes sammen til en stor, med bad og heldigvis et kjøleskap. Vertskapet er et eldre par, huset er stort og Hellas-hvitt med blå dører og vinduer. Det viser seg å ligge på en liten høyde med trapper ned mot Livadi på den ene siden og på den andre en sti ned til ei fantastisk badestrand. Vi har flere terrasser til rådighet, sammen med eierne og med de andre gjestene. På grunn av streiken forsvinner alle svenskene som bor på rommene under oss, de er avhengige av å komme seg til Athen før den siste båten så definitivt går. Så i praksis ender vi opp med et uteareal på 40 m2 helt alene, vi flytter litt rundt og prøver oss frem for å finne skyggefulle steder til måltidene våre.
Nå roer vi ned, dagene går over i feriemodus. Ungene sover lengre enn oss voksne, vi tar en tur ned til bakeriet, frukt og supermarkedet hver morgen og handler det vi trenger til frokost. Ungene har gledet seg lenge til Middelhavsmelk, den er søtere enn vår melk og bedre. Så tar vi en strandtur, sjøen er varm så det er bare å kaste seg uti og legge på svøm. Lunsjen spiser vi på egne terrasser med brød, paier og salat. Mythos er det foretrukne ølet og retsina er hvitvinen jeg har gledet meg til siden turen ble bestilt. Jeg begynner på den 5. dagen å male noen aquareller, og ungene følger kjapt etter. Aquarell er ikke min mest foretrukne arbeidsform, men den er fin i slike omgivelser, så jeg tvinger meg selv til å lage flere skisser.
Etter lunsj tar vi nok en strandtur, vi besøker vår stamtaverna, der vi har blitt kjent med en svensk lærer som opprinnelig er gresk, men som har bodd og jobbet i Stockholm i 30 år. Han reiser til denne øya og bor her 3-4 uker hver sommer, han er venn av familien med tavernaen og drikker vin og snakker hele dagen. Han jobber med barn med ADHD og andre diagnoser i den svenske skolen, som han sier, og er som en ekstra far for servitøren som har vært her siden 16 års alderen og som nå er 36 ”Han er som mina elever, der hemma i Sverige, och det bruker jag och fortelja honnom”. Servitøren vår kommer med Mythos og potetgull, han snakker lite engelsk, og sier på gresk til barna at potetgull erbare til øl, når de har spist opp kommer han med mer. Selv bestiller jeg et glass med hvitvin og det andre er oftest på huset, ungene oppdager ganske snart den gode milkshaken!
Ungene springer så hjem og begynner å dusje av seg dagens salt, og vi sitter en stund til og nyter å være på en rolig og trygg øy. Så går vi ned til Livadi, finner oss en strandtaverna og spiser middag.
Og slik går dagene. Det er ferjestreik i Hellas, på grunn av den økonomiske krisa, så vi bare roer ned og blir på Serifos.
Vi tar også bussen opp til Chora, denne fjellandsbyen skal være en av de fineste på de greske øyer, og det er den, den er helt fantastisk. Her snorer de trange gatene seg mellom de små hvite husene. Det er trangt, gatesteinene er malt hvite, vi følger dem oppover og oppover. Det eneste fremkomstmiddelet som kan brukes til å frakte byggematerialer, er esler, og de er det flere av. De går opp og ned, og innimellom må guttene som leier dem dytte for å få dem opp.
![]()
Vi når etter hvert opp til kapellet på toppen, og kan se utover øya i flere retninger, ned til havna og Livadi og bortover fjellene og dalene. Det er noe grønnere i enkelte daler, men stort sett er øya ganske lysebrun og steinete. Vi får tanker om at å bli gammel her oppe nok er ganske strevsomt, vi ser gamle mennesker som beveger seg møysommelig rundt med stav, det beste er nok å få sitte i ro å beskue turistene som går forbi og fotograferer husene deres. Det kan på veldig blåsige dager være strevsomt å være her oppe, fortalte svensken oss. Det kan vi lett se for oss, da de første dagene våre på Serifos var ilagt vind opp mot liten kuling i Norge, forskjellen var at den greske vinden var varmere enn vi er vant til i Trøndelag.
Men ulingen og vindkastene ville nok kjentes godt oppe i Chora. Det er flere koselige tavernaer i landsbyen, ikke alle har åpnet ennå da turistsesongen ikke er helt i gang så tidlig, det er i det hele tatt få turister sammen med oss på øya, men det blir nok snart flere. Opp og ned fra Chora kan en ta buss eller gå stien, veien er 5 km og stien er ca 2,5 km.
Streiken er over, vi har vært her i 7 dager og skal nå videre til naboøya Sifnos. Vi betaler for oss med 50 euro natta, og tar farvel med våre hyggelige utleiere og ikke minst hunden deres! Han har jeg glemt å fortelle om, det er en boxer med stump hale. Han har røde øyne og rød kjeft som er litt vrengt utover, han er uten å si noe mer om det, like stygg i begge ender, men han er snill og rolig. Han liker seg best på rommet vårt, og der er han hver gang ungene har vært alene en stund! Koselig, og VI har blitt så glad i han, han er i hvert fall fotografert og tatt med hjem i bilder og tanker. Vi vinker adjø og går ned mot båten som bringer oss til Sifnos på 45 minutter.