PAROS DE FØRSTE DAGENE

Parikia, som er havnebyen på Paros, er som sagt en ganske travel by. Men en hyggelig tid på dagen er rusleturen hver morgen for å handle brød, melk og egg til frokost. Da er ikke byen kommet i gang ennå og gatene er ganske så tomme. Vi handler på det lokale supermarkedet, hos Stella. Det er en lang tarm av en butikk, og lukten blir desto merkeligere dess lengre inn i butikken vi kommer. Lengst inne er kjøledisken der vi får kjøpt oss en slice ost og noen egg i en papirpose. Der finner vi også luktens opphav, oster som ligger i varmen oppe på disken, de er brune og lukter mye. Og så er det tønnene med paprika, løk og tomater som ligger i en lake og har en ubestemmelige lysgrå-brun farge, og med små dyr som piler og gjemmer seg når vi kommer. Vinen står i tønner og vi kan ta med det vi trenger på gamle brusflasker. Men ved siden av alt dette står også sjokopopsen, nå på slutten har vi endelig gått med på en pakke, slik at ungene skal få noe annet enn brødmat til frokost. Supermarkedet vårt har også et lite utvalg av ferske brød fra et bakeri som ligger mellom Lefkes og Naoussa, disse er veldig gode, og utvalget varierer noe fra dag til dag. Vekslepenger har de derimot lite av, så det er like vanskelig hver dag når vi kommer og ikke har småpenger igjen.

En av disse dagene tar vi båt fra havna ut til Antiparos, den bruker 30 minutter og vi får sett litt av kysten. Antiparos by er en liten, veldig koselig by, med gågate som strekker seg fra havna og innover, istedenfor langs havna. Dette gjør den varm og vi flykter ganske snart ut til badestranda, dette er den første stranda vi er på der vi ligger tett i tett med alle de andre, vi har vært vant til å ha mye plass rundt oss på de andre øyene vi har vært, også i Parikia(Paros). Noe annet vi også kjapt oppdager er at her er alle de norske turistene, så langt har vi møtt svært få nordmenn og det skjønner vi jo nå. Det er nesten som en liten getto med norske og svenske turister får vi vite senere. Vi tar oss kjapt sammen i forhold til hva vi snakker om, særlig etter at en av ungene høyt forteller meg at ”der ligger det ei dame som har litt for stor bikinioverdel, slik som deg mamma!” Vi rusler tilbake til sentrum og finner opptil flere fine små butikker, og kafeer, vi spiser yoghurt med honning og drikker milk-shake og øl. Utpå ettermiddagen tar vi båten tilbake til Paros.   

Så har vi en sole og slappe av dag igjen, vi er på stranda før lunsj, men går sjelden tilbake etter lunsj. Alle sammen begynner vi å bli brune nok, og en blir kalt omvendt vaskebjørn, pga de hvite ringene rundt øynene etter solbrillene!!